Traumebehandling og når det kan være aktuelt

Traumer setter spor. For noen går de vonde minnene gradvis over av seg selv, mens andre kjenner at hendelser fra fortiden fortsetter å styre hverdagen lenge etter at faren er over. Da kan traumebehandling være til hjelp. Denne artikkelen gir en oversikt over de mest etablerte behandlingsformene ved traumer, hvordan medikamenter og medikamentassistert psykoterapi kan komme inn i bildet, og hvordan du kan tenke rundt hva som kan passe for deg. Målet er å gi nøktern informasjon – ikke å love et bestemt resultat, for behandling av traumer er alltid en individuell vurdering.

Hva traumer gjør med oss

Et traume oppstår når vi opplever noe overveldende – en ulykke, vold, overgrep, alvorlig sykdom, tap eller andre hendelser som truer vår egen eller andres trygghet. Kroppen og nervesystemet reagerer på faren der og da, og hos mange faller reaksjonene til ro i ukene etterpå. Men noen ganger fortsetter systemet å være i alarmberedskap lenge etter at hendelsen er over.

Da kan man kjenne igjen flere av de vanligste ettervirkningene: påtrengende minner eller mareritt, en følelse av å gjenoppleve det som skjedde, unngåelse av alt som minner om hendelsen, økt vaktsomhet, søvnvansker, konsentrasjonsproblemer og endringer i humør og tankemønstre. Når slike plager varer over tid og går ut over hverdagen, kan det være tegn på posttraumatisk stresslidelse (PTSD). For noen, særlig etter gjentatte eller langvarige belastninger tidlig i livet, kan bildet være mer sammensatt – det omtales gjerne som kompleks PTSD.

Traumer opptrer også ofte sammen med andre plager, som depresjon, angst og søvnproblemer. Det er en viktig grunn til at behandling må tilpasses hver enkelt. Vil du lese mer om hvordan symptomene arter seg, finner du en egen oversikt i vår kommende artikkel om PTSD-symptomer, og en grundig gjennomgang av den mer sammensatte formen i kompleks PTSD – forståelse og behandling.

Etablerte former for traumebehandling

Det finnes flere godt dokumenterte former for traumeterapi. Felles for dem er at de hjelper personen med å bearbeide traumeminnene på en trygg måte, redusere symptomtrykket og gjenvinne følelsen av kontroll. Nasjonale og internasjonale faglige retningslinjer anbefaler i første rekke traumefokusert psykoterapi. Under følger de mest sentrale tilnærmingene.

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-KAT)

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi er blant de best dokumenterte behandlingsformene ved PTSD. Terapien kombinerer kunnskap om hvordan traumer virker med konkrete verktøy for å bearbeide det som har skjedd. Sentralt står det å nærme seg traumeminnene gradvis og kontrollert, slik at de mister noe av sin makt, og å utforske og justere fastlåste tanker som «det var min skyld» eller «verden er utrygg». TF-KAT er ofte tidsavgrenset og strukturert, og passer for mange som har opplevd én eller flere klart avgrensede hendelser. For barn og unge finnes egne, godt utprøvde varianter.

EMDR

EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing) er en annen behandlingsform med solid dokumentasjon ved PTSD, og anbefales i flere internasjonale retningslinjer. Under behandlingen henter pasienten fram traumeminnet samtidig som terapeuten leder oppmerksomheten gjennom vekslende stimulering, ofte ved hjelp av øyebevegelser. Tanken er at dette hjelper hjernen med å bearbeide og «arkivere» minnet på en mindre belastende måte.

Mange opplever at EMDR gjør det mulig å jobbe med vanskelige minner uten å måtte fortelle detaljert om dem, noe som kan senke terskelen for enkelte. Som ved all traumebehandling varierer effekten fra person til person.

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) legger vekt på å endre forholdet til vanskelige tanker og følelser fremfor å bekjempe dem. I stedet for å kjempe mot ubehaget, øver man på å gi rom for det, samtidig som man tar bevisste skritt i retning av det som er viktig i livet – relasjoner, arbeid, verdier. For mange med traumeplager kan det gi en vei ut av unngåelse og tilbaketrekning.

ACT er den foretrukne terapiformen ved Axonklinikken. Tilnærmingen er fleksibel og kan brukes både som selvstendig behandling og som en ramme rundt annen traumebehandling.

Sensorimotoriske og stabiliserende tilnærminger

Traumer sitter ikke bare i tankene, men også i kroppen. Sensorimotoriske og kroppsorienterte tilnærminger tar utgangspunkt i dette og arbeider med hvordan nervesystemet reagerer – for eksempel gjennom pust, kroppsbevissthet og regulering av aktiveringsnivå.

Før man går inn i selve bearbeidingen av traumeminner, er ofte et stabiliserende arbeid nødvendig. Stabilisering handler om å bygge trygghet, gjenkjenne egne reaksjoner og lære teknikker for å håndtere sterke følelser og kroppslige reaksjoner. For personer med sammensatte traumer er denne fasen særlig viktig, og den legger grunnlaget for at videre traumebehandling skal kunne gjennomføres på en trygg måte.

Medikamentell støtte

Psykoterapi er hovedbehandlingen ved traumelidelser, men medikamenter kan i noen tilfeller være et nyttig supplement. Enkelte antidepressiver kan bidra til å dempe symptomer på depresjon, angst og søvnvansker som ofte følger med traumer, og på den måten gjøre det lettere å nyttiggjøre seg terapien.

Medikamenter kurerer ikke traumet i seg selv, og de brukes vanligvis i kombinasjon med psykoterapi. Alle legemidler har mulige bivirkninger, og bruk skal alltid vurderes individuelt av lege. For noen er medikamentell støtte en midlertidig hjelp i en krevende periode, for andre er det ikke aktuelt i det hele tatt.

Medikamentassistert psykoterapi – et mulig alternativ

For de fleste gir etablert traumebehandling god hjelp. Men noen opplever at symptomene vedvarer selv etter flere forsøk med anerkjente behandlingsformer. Da kan medikamentassistert psykoterapi være ett av flere alternativer som kan vurderes.

Medikamentassistert psykoterapi er et felt i utvikling, der et legemiddel gis under trygge, kliniske rammer som en del av et strukturert terapiforløp. Internasjonalt forskes det på flere slike tilnærminger ved traumelidelser. Ved Axonklinikken tilbys ketaminassistert terapi, der ketamin gis under medisinsk overvåkning som en del av behandlingen.

Ketamin benyttes «off-label» ved behandling av psykiske lidelser, det vil si utenfor opprinnelig godkjent bruksområde. All behandling vurderes individuelt av lege.

Forskningen på ketamin har bredest støtte ved behandlingsresistent depresjon. Norge ble i august 2025 det første landet i verden med offentlig refusjon av off-label intravenøs ketamin for behandlingsresistent depresjon i spesialisthelsetjenesten, etter et vedtak i Beslutningsforum. Fordi depresjon ofte følger med traumelidelser, er dette relevant også for mange som strever etter traumer.

Forskningen på ketamin spesifikt ved traumer og PTSD er nyere og mer begrenset. De første resultatene er lovende, men det finnes færre studier her enn ved depresjon, og evidensgrunnlaget er fortsatt under utvikling. Behandlingsresponsen varierer fra person til person, og medikamentassistert psykoterapi passer ikke for alle. Det er derfor viktig at dette alltid vurderes individuelt, og at det ses i sammenheng med den øvrige behandlingen.

Hva passer for hvem?

Det finnes ingen fasit på hvilken behandling som passer best – valget avhenger av hva slags traume du har opplevd, hvor sammensatte plagene er, hvordan du reagerer, og hva du selv ønsker. Noen holdepunkter kan likevel være nyttige:

• Én avgrenset hendelse, tydelige PTSD-symptomer: Traumefokusert kognitiv atferdsterapi eller EMDR er ofte førstevalg, og har god dokumentasjon.

• Vansker med å sette ord på det som skjedde: EMDR gjør det mulig å bearbeide minner uten å fortelle detaljert om dem.

• Mye unngåelse, tilbaketrekning eller sammensatte plager: ACT kan hjelpe med å gjenoppta et liv i tråd med egne verdier, ofte kombinert med annen behandling.

• Sterke kroppslige reaksjoner eller behov for å bygge trygghet først: Stabiliserende og sensorimotoriske tilnærminger kan legge grunnlaget før videre bearbeiding.

• Depresjon, angst eller søvnproblemer i tillegg: Medikamentell støtte kan vurderes som supplement til psykoterapi.

• Vedvarende plager etter flere forsøk med etablert behandling: Medikamentassistert psykoterapi kan være ett av flere alternativer å utforske sammen med behandler.

Uansett utgangspunkt er det en grundig, individuell vurdering som avgjør hva som er riktig for deg. Ofte kombineres flere tilnærminger over tid.

Når bør du søke hjelp?

Det er lett å tenke at man burde klare seg selv, eller at det som skjedde «ikke var ille nok». Men traumeplager handler ikke om hvor alvorlig en hendelse ser ut utenfra, men om hvordan den påvirker deg. Det kan være grunn til å søke hjelp dersom du kjenner igjen noe av dette:

• Vonde minner, mareritt eller gjenopplevelser som ikke gir seg over tid

• At du unngår steder, mennesker eller situasjoner som minner om det som skjedde

• Vedvarende uro, vaktsomhet, irritabilitet eller søvnvansker

• Nedstemthet, håpløshet eller at du trekker deg unna andre

• At plagene går ut over jobb, studier, relasjoner eller livskvalitet

Har du tanker om å skade deg selv eller ta ditt eget liv, bør du søke hjelp umiddelbart. Ring fastlege, legevakt (116 117) eller nødnummer 113. Mental Helses hjelpetelefon (116 123) er åpen hele døgnet.

Et godt første steg er å ta kontakt med fastlegen, som kan gi råd og henvise videre. Å søke hjelp er ikke et tegn på svakhet, men et skritt mot å få det bedre.

Veien videre

Traumebehandling handler om å finne en vei tilbake til et liv der fortiden ikke lenger styrer hverdagen. Det finnes flere gode behandlingsformer, og for de fleste gir etablert traumeterapi god hjelp. For noen kan det være aktuelt å utforske flere alternativer over tid.

Axonklinikken har klinikker i Oslo (Bogstadveien 11) og Trondheim, og har siden 2018 gjennomført mer enn 6 500 behandlinger for over 1 000 pasienter. Klinikken ble grunnlagt av dr. Lowan Stewart, som er medisinsk ansvarlig. Ønsker du å vite mer om hva som kan passe i din situasjon, kan du ta kontakt for en uforpliktende vurderingssamtale. Da kan vi sammen se på hva som kan være aktuelt for deg.

Du finner en samlet oversikt over traumebehandling og PTSD på vår side om behandling mot PTSD.

Kilder

• Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved psykiske lidelser / pakkeforløp for psykisk helse. helsedirektoratet.no

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Om posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og traumebehandling. nkvts.no

• International Society for Traumatic Stress Studies (ISTSS). Posttraumatic Stress Disorder Prevention and Treatment Guidelines. istss.org

• World Health Organization (WHO). Guidelines for the management of conditions specifically related to stress. who.int

• Beslutningsforum for nye metoder. Vedtak 25. august 2025 om intravenøs racemisk ketamin ved behandlingsresistent depresjon i spesialisthelsetjenesten. nyemetoder.no

• Stewart LH, Berthold-Losleben M, Kvam T-M, Lien L, Andreassen OA, Clausen T (2026). Drug Science, Policy and Law. DOI: 10.1177/20503245261452347

• Mathai DS, et al. (2026). ASKP3 consensus guidelines on intravenous ketamine for depressive disorders. Journal of Affective Disorders 411, 121970. DOI: 10.1016/j.jad.2026.121970