Angstbehandling: hva gjør du når medisiner og terapi ikke hjelper nok?

Rundt 15 prosent av den norske befolkningen opplever en angstlidelse i løpet av livet. Noen lever med angsten i årevis før de søker hjelp. Andre har prøvd både terapi og medisiner uten å bli tilstrekkelig bedre. Angst er ikke én tilstand, men et spekter av lidelser som krever tilpasset behandling.

Her ser vi på hva angst er, hvilke behandlingsalternativer som finnes, og hvilke muligheter du har om standard behandling ikke har hjulpet.

Hva er angst, og når er det en lidelse?

Alle opplever angst. Det er kroppens naturlige alarmsystem, en reaksjon som gjør oss oppmerksomme på fare og hjelper oss å handle raskt. Problemet oppstår når alarmen går av uten reell grunn, eller når den blir så sterk at den hindrer deg i hverdagen.

En angstlidelse skiller seg fra vanlig bekymring ved at den er vedvarende, uforholdsmessig sterk og vanskelig å kontrollere. For mange fører det til unngåelsesatferd: du slutter å gjøre ting du egentlig vil, fordi angsten styrer valgene.

Vanlige former for angst

Det finnes flere diagnostiske kategorier. Her er de vanligste:

• Generalisert angstlidelse (GAD) handler om vedvarende, overdreven bekymring for mange ulike ting, ofte uten en tydelig utløser. Muskelspenninger, uro og søvnproblemer er typisk.

• Sosial angst innebærer intens frykt for sosiale situasjoner der du kan bli vurdert av andre. Det kan begrense alt fra jobbmøter til hverdagslige samtaler.

• Panikklidelse kjennetegnes av gjentatte panikkanfall med fysiske symptomer som hjertebank, svimmelhet og en følelse av å miste kontrollen.

• Spesifikke fobier er sterk frykt for konkrete ting eller situasjoner, som høyder, flyreiser eller medisinske prosedyrer.

• Agorafobi er frykt for steder eller situasjoner der det føles vanskelig å komme seg unna, noe som i alvorlige tilfeller kan føre til at man knapt forlater hjemmet.
  

Mange opplever angst sammen med depresjon. Denne kombinasjonen, kalt komorbiditet, gjør behandling mer sammensatt, men det finnes tilnærminger som adresserer begge deler.

Behandling av angst: de etablerte alternativene

De fleste retningslinjer anbefaler samtaleterapi, medisiner eller en kombinasjon som førstevalg.

Samtaleterapi

Kognitiv atferdsterapi (KAT) er den mest dokumenterte terapiformen for angstlidelser. Metoden handler om å identifisere og endre tankemønstre som opprettholder angsten, kombinert med gradvis eksponering for situasjoner du frykter.

Andre former for terapi som brukes ved angst inkluderer:

• Metakognitiv terapi (MKT), som fokuserer på forholdet du har til egne tanker, fremfor innholdet i dem.

• Acceptance and Commitment Therapy (ACT), der målet er å akseptere ubehagelige følelser uten å la dem styre handlingene dine.

• Psykodynamisk terapi, som utforsker underliggende konflikter og mønstre som kan ligge bak angsten.
  

Terapivalget avhenger av type angst, alvorlighetsgrad og hva som passer den enkelte. En god terapeutisk relasjon er ofte like viktig som metoden.

Medisiner

SSRI-preparater (selektive serotoninreopptakshemmere) er førstevalg blant medikamentene. De virker ved å øke serotoninnivået i hjernen og har dokumentert effekt på flere angstlidelser. Vanlige SSRI-er inkluderer sertralin, escitalopram og paroksetin.

SNRI-preparater (serotonin-noradrenalinreopptakshemmere) som venlafaksin og duloksetin er et alternativ når SSRI ikke gir tilstrekkelig effekt.

Dette bør du vite om angstmedisin:

• Effekten kommer sjelden umiddelbart. De fleste trenger 4–8 uker for å merke full virkning.- Bivirkninger som kvalme, hodepine eller uro kan oppstå i oppstartsfasen, men avtar ofte etter noen uker.

• Benzodiazepiner (som Sobril og Valium) gir rask angstdemping, men anbefales kun kortvarig på grunn av risiko for avhengighet.

• Nedtrapping av medisiner bør alltid skje i samråd med behandlende lege.
  

Livsstilstiltak

Behandling av angst handler ikke bare om terapi og medisiner. Fysisk aktivitet har dokumentert effekt på angstsymptomer. Regelmessig trening, spesielt kondisjonstrening, kan redusere angstnivået over tid. Søvnhygiene, stressmestring og strukturerte hverdagsrutiner spiller også en rolle.

Disse tiltakene erstatter ikke profesjonell behandling ved moderate til alvorlige angstlidelser, men de kan være et viktig supplement.

Når standard behandling ikke er nok

For de fleste med angstlidelser gir terapi og medisiner god effekt. Men ikke for alle. Anslagsvis 30–40 prosent av pasienter med angstlidelser opplever utilstrekkelig respons på førstelinje- og andrelinjebehandling. Når du har prøvd flere ulike medisiner og terapiformer uten tilstrekkelig bedring, snakker man om behandlingsresistent angst.

Behandlingsresistens betyr ikke at det er noe galt med deg som pasient. Det betyr at standardtilnærmingen ikke har truffet riktig, og at det finnes andre veier å utforske.

Hva kan gjøres videre?

Dersom du ikke har respondert godt nok på standard behandling, finnes det flere muligheter:

• Bytte eller kombinere medisiner. Noen responderer bedre på en annen SSRI, et SNRI-preparat eller en kombinasjon. Pregabalin brukes også ved generalisert angst.

• Intensivere terapi. Tettere oppfølging, lengre forløp eller bytte til en annen terapiform kan gjøre forskjell.

• Tverrfaglig tilnærming. Kombinasjon av psykolog, psykiater og eventuelt fysioterapi kan adressere angst på flere plan.

• Nyere behandlingsformer. Forskning på nye tilnærminger til behandlingsresistent angst pågår, inkludert medikamenter som virker på andre reseptorsystemer enn tradisjonelle angstmedisiner.
  

Ketaminterapi som alternativ ved angst

Blant de nyere tilnærmingene er ketaminassistert terapi. Ketamin virker på NMDA-reseptorene i hjernen, et helt annet system enn de reseptorene SSRI og SNRI påvirker. Forskning viser at dette kan gi rask symptomlindring hos en andel pasienter med angstlidelser som ikke har respondert på konvensjonell behandling.

Flere systematiske oversikter fra de siste årene bekrefter lovende resultater. En systematisk gjennomgang av Tully et al. (2021) konkluderte med at ketamin kan redusere angstsymptomer hos pasienter med behandlingsresistente angstlidelser. Whittaker et al. (2021) fant lignende funn i sin metaanalyse av randomiserte kontrollerte studier.

Evidensen for ketamin ved angst er sterkest når angsten opptrer sammen med depresjon. Ved primære angstlidelser uten komorbid depresjon er forskningsgrunnlaget mer begrenset, men i positiv utvikling.

Ketaminassistert terapi i praksis

Behandlingen gis under medisinsk overvåking i trygge kliniske omgivelser. Ketamin administreres intramuskulært eller intravenøst, og hver sesjon inkluderer psykoterapi. En grundig vurderingssamtale avgjør om behandlingen er aktuell for den enkelte.

Ketamin har vært brukt som legemiddel i over 50 år. Bruken ved psykiske lidelser er off-label, det vil si at medikamentet brukes utenfor sin opprinnelig godkjente indikasjon. Dette er vanlig praksis i psykiatrien og gjøres etter individuell medisinsk vurdering.

Som ved all medisinsk behandling kan bivirkninger forekomme. Vanlige bivirkninger under og kort etter ketaminbehandling inkluderer kvalme, svimmelhet, forbigående blodtrykksøkning og en følelse av dissosiasjon som går over i løpet av kort tid. Alle pasienter overvåkes av helsepersonell gjennom hele sesjonen.

Behandlingsresponsen varierer fra pasient til pasient. Axonklinikkens interne kvalitetssikring, basert på standardiserte skjemaer (GAD-7), viser at 60 prosent av pasientene opplever klinisk signifikant bedring i angst, og at 58 prosent rapporterer at angstsymptomene er minimale eller borte. Disse tallene representerer vår interne kvalitetssikring og er ikke en del av en formell forskningsstudie.

Å leve med angst: perspektiver på veien videre

Angst er en lidelse det går an å behandle, og de fleste opplever bedring med riktig hjelp. For noen tar det tid å finne det som fungerer. Det er ikke et tegn på svakhet å trenge flere forsøk eller en annen tilnærming.

Dersom du lever med angst som begrenser hverdagen din, er det viktig å snakke med fastlegen eller en annen kvalifisert behandler om mulighetene. Det finnes alternativer for deg som har prøvd standard behandling uten å bli bedre nok.

Du trenger ikke stå i dette alene.

Vanlige spørsmål om angst og behandling

Hva er forskjellen på vanlig angst og en angstlidelse?

Vanlig angst er en naturlig reaksjon på stress eller fare, og den går over når situasjonen endrer seg. En angstlidelse kjennetegnes av vedvarende, overdreven angst som ikke står i forhold til situasjonen, og som påvirker hverdagslig fungering over tid. Dersom angsten vedvarer i flere uker og hindrer deg i daglige gjøremål, bør du snakke med en behandler.

Hvor lang tid tar det før angstbehandling virker?

Det varierer. Samtaleterapi gir ofte merkbar effekt etter 8–16 timer, men noen trenger lengre forløp. Medikamenter som SSRI trenger vanligvis 4–8 uker for å gi full virkning. Noen opplever initial forverring av symptomer i starten av medisinering, noe som bør følges opp av behandlende lege.

Kan angst behandles uten medisiner?

Ja. Samtaleterapi, spesielt kognitiv atferdsterapi, har god dokumentasjon som selvstendig behandling for angstlidelser. For mild til moderat angst kan terapi alene være tilstrekkelig. Ved alvorlig angst anbefaler retningslinjene ofte en kombinasjon av terapi og medisiner.

Hva betyr behandlingsresistent angst?

Begrepet brukes når pasienten ikke har hatt tilstrekkelig bedring etter minst to adekvate behandlingsforsøk, vanligvis en kombinasjon av terapi og medisiner. Det betyr ikke at tilstanden er ubehandlelig, men at andre tilnærminger bør vurderes.

Er ketaminterapi aktuelt ved angst?

Ketaminassistert terapi kan vurderes for pasienter med behandlingsresistent angst. Forskning viser lovende resultater, særlig når angsten opptrer sammen med depresjon. En individuell vurdering avgjør om det er aktuelt. Behandlingen gis under medisinsk overvåking i kliniske omgivelser.

Hva er forskjellen på SSRI og SNRI?

Begge er antidepressiva som brukes ved angstlidelser. SSRI virker primært på serotonin, mens SNRI virker på både serotonin og noradrenalin. SSRI er vanligvis førstevalg. Dersom SSRI ikke gir tilstrekkelig effekt, kan SNRI være et alternativ. Valget gjøres i samråd med legen din.

Kan angst komme tilbake etter behandling?

Ja, angst kan komme tilbake, spesielt i perioder med økt stress eller store livsendringer. Det er vanlig og betyr ikke at behandlingen har mislykkes. Mange har nytte av å lære teknikker i terapi som de kan bruke forebyggende over tid. Ved tilbakefall er det viktig å ta kontakt med behandler tidlig.

Dekker forsikringen behandling av angst?

Mange private helseforsikringer dekker samtaleterapi, ofte 6–12 timer per år. Noen dekker også psykiater og psykolog. Det kreves vanligvis henvisning fra fastlege. Avklar med ditt forsikringsselskap før oppstart, da dekningen varierer.