Hva hjelper mot hodepine? Tiltak og behandlinger du bør vite om

De fleste kjenner følelsen. Et press bak pannen, en verkende puls i tinningen, lys som plutselig blir for sterkt. Hodepine er noe nesten alle opplever, og som regel går den over av seg selv. Men for noen blir hodepinen en del av hverdagen. Den kommer tilbake, dag etter dag, uke etter uke.

Denne artikkelen gir deg en oversikt over hva som hjelper mot hodepine, fra enkle hverdagstiltak til spesialistbehandling. Uansett hvor du er i forløpet ditt, finnes det alternativer å utforske.

De vanligste typene hodepine

Hodepine er ikke bare hodepine. Hvilken type du har, påvirker hva som hjelper. Her er de fire vanligste:

Spenningshodepine er den aller vanligste formen. Den kjennes ofte som et stramt bånd rundt hodet, og kan vare fra en halvtime til flere dager. Intensiteten er som regel mild til moderat, og de fleste klarer å fungere i hverdagen selv om den er der.

Migrene er mer intens. Smerten er ofte pulserende og sitter gjerne på én side av hodet. Mange opplever kvalme, lysfølsomhet og lydsensitivitet. Et migreneanfall kan vare fra noen timer til tre døgn og kan være svært hemmende.

Klasehodepine er sjeldnere, men ekstremt smertefull. Den kommer i perioder (klaser) og gir intens smerte rundt det ene øyet. Anfallene varer typisk mellom 15 minutter og tre timer, men kan komme flere ganger i døgnet.

Kronisk hodepine defineres som hodepine 15 dager eller mer per måned, over minst tre måneder. Den kan utvikle seg fra hvilken som helst hodepinetype og har ofte stor innvirkning på livskvalitet, arbeid og sosiale relasjoner.

Hva du kan gjøre selv

Mange undervurderer hvor mye hverdagsvanene påvirker hodepine. Før du griper til medisiner, er det verdt å se på det grunnleggende:

• Søvn. Både for lite og for mye søvn kan utløse hodepine. Regelmessige leggetider hjelper.

• Væske. Dehydrering er en vanlig utløser. Drikk jevnlig gjennom dagen.

• Måltider. Dropper du frokost eller spiser uregelmessig, kan blodsukkeret svinge. Det merker hodet.

• Bevegelse. Moderat fysisk aktivitet, som gåturer eller svømming, kan forebygge hodepine over tid.

• Stressreduksjon. Anspenthet i nakke og kjeve er klassiske triggere for spenningshodepine. Avspenningsøvelser, pusteteknikker eller yoga kan gjøre en forskjell.
  

En hodepinedagbok kan være overraskende nyttig. Skriv ned når hodepinen kommer, hva du spiste, hvor mye du sov, og hva du drev med. Over tid kan mønstre bli synlige, og du kan lettere identifisere dine egne utløsere.

Medisiner ved hodepine

Reseptfrie smertestillende som paracetamol og ibuprofen er førstevalget for de fleste. De virker godt ved spenningshodepine og milde til moderate migreneanfall. Bruk dem tidlig i anfallet for best effekt.

Ved migrene kan legen skrive ut triptaner. Det er en gruppe reseptbelagte medisiner som virker spesifikt på migrenemekanismene i hjernen. Triptaner er mest effektive når de tas tidlig i anfallet.

For deg som har hyppige anfall, finnes forebyggende medisiner. Betablokkere, antiepileptika og nyere CGRP-hemmere kan redusere både hyppigheten og styrken på anfallene. Disse brukes daglig og krever oppfølging av lege.

Det er viktig å kjenne til overforbrukshodepine. Bruker du smertestillende eller triptaner for ofte, kan de paradoksalt nok forverre hodepinen. Tommelfingerregelen er å unngå smertestillende mer enn to til tre dager per uke over tid. Opplever du at du bruker mer enn dette, bør du snakke med fastlegen din.

Når vanlige behandlinger ikke er nok

Noen lever med hodepine som ikke responderer tilstrekkelig på de vanlige tiltakene. Behandlingsresistent hodepine betyr at du har prøvd flere forebyggende medisiner og akuttbehandlinger uten å få god nok kontroll.

Det er en situasjon som tærer. Kronisk hodepine kan føre til sykmeldinger, sosial tilbaketrekking og nedstemthet. Mange opplever frustrasjon over å ikke bli tatt på alvor, eller over å ha prøvd «alt» uten resultat.

Har du havnet i denne situasjonen, er det viktig å vite at det finnes flere muligheter. En grundig nevrologisk utredning kan avdekke underliggende årsaker eller åpne for andre behandlingstilnærminger. Fastlegen din kan henvise deg til nevrolog eller hodepinespesialist for videre vurdering.

Spesialistbehandling og nyere tilnærminger

Innen spesialistmedisin finnes flere behandlingsformer for hodepine som ikke responderer på standardbehandling. Noen av disse er godt etablerte, andre er i utvikling:

• Nerveblokkade. Injeksjon av lokalbedøvelse ved spesifikke nerver i hodet eller nakken. Brukes ved klasehodepine og kronisk migrene.
  

• Botulinumtoksin (botox). Godkjent for kronisk migrene. Injiseres i faste punkter i hode og nakke hver 12. uke.
  

• Neuromodulering. Elektrisk eller magnetisk stimulering av nerver, enten via ytre enheter eller implantater. Et voksende felt med flere godkjente løsninger.
  

• Tverrfaglige hodepineprogrammer. Kombinerer medisinsk behandling med fysioterapi, psykologisk støtte og livsstilsveiledning.
  

Det finnes også begrenset forskning som har vist lovende resultater for ketamin ved behandlingsresistent migrene, men dette er i tidlig fase og behandlingsresponsen varierer (1). Ketamin brukes utenfor godkjent indikasjon ved denne tilstanden, og behandlingen skjer under medisinsk oppfølging. Axonklinikken tilbyr vurdering og behandling for pasienter med kronisk hodepine i Oslo og Trondheim.

Veien videre

Hodepine trenger ikke være noe du bare lever med. Uansett hvilken type hodepine du har, finnes det steg du kan ta:

• Start en hodepinedagbok. Bare to til tre uker med notater kan gi verdifull innsikt.

• Snakk med fastlegen. Fortell om hyppighet, varighet og hva du har prøvd. Be om en plan.

• Vurder utredning. Har du hatt hodepine i mange år uten klar diagnose, kan en nevrologisk vurdering være neste steg.

• Ikke gi opp. Det at én behandling ikke har fungert, betyr ikke at ingen vil det. Det finnes flere veier å prøve.
  

Ønsker du å vite mer om behandlingsmulighetene dine, eller lurer du på om utredning kan være aktuelt? Ta kontakt med Axonklinikken for en uforpliktende samtale.

Kilder

1. Division of Diagnostic Sciences et al. «Efficacy of ketamine in the treatment of migraines and other unspecified primary headache disorders compared to placebo and other interventions: a systematic review.» J Dent Anesth Pain Med, 2021.
   

2. Headache Classification Committee of the International Headache Society. «The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition.» Cephalalgia, 2018.